Mat er ikke bare mat lenger. Det har blitt en slags "vitenskap" og vi bombarderes med utrykk som glykemisk indeks, ketose, lavkarbo, steinalderkost med mer. Jeg lurer litt på hvor mange av oss som egentlig vet hva disse begrepene betyr?
Det føles som om denne sjargongen sniker seg inn over alt. Jeg lastet ned Helene Turstens siste roman, Den som lurer i mørket, og til å med der driver Irene Huss sin mann med GI mat helt i starten på boka. Boka er forøvrig en spennende kriminalroman, ingen kokebok.
For meg er mat mye mer enn kjemi. Det er gleden over å tilberede et godt måltid, å nyte synet av en vakker rett, å oppleve nye smaker i godt selskap - her kunne jeg ha laget en lang liste ;-)
Selv har jeg vært rimelig overbevist om at det er sammenheng mellom input og output - tilfører du kroppen energi, må du bruke tilsvarende for å ikke gå opp i vekt. Dette er, som mange med meg har erfart, ikke alltid like lett å få til. Etter å ha anskaffet meg et litt for stort alderstillegg, var også jeg klar for å prøve noe nytt.
Jeg startet hos spisdegslank.no og bestilte mat for 14 dager. Det kom pent pakket for fryseren og med en grei bruksanvisning. Maten var grei nok, men ferdigmat er ferdigmat og kan ikke måle seg med et ferskt laget måltid. Det viktigste jeg lærte av dette, var å spise oftere og mindre og å kutte ut fyllmasse som potet, pasta og hvitt brød. Sukker ble også bannlyst. Forøvrig var det deilig å kunne begynne å lage mat igjen jeg hadde ikke skjønt hvor mye jeg hadde savnet nytelsen av å kjenne lukten av ferske grønnsaker når du skjærer i dem.
Dett kunne jeg nok klart å finne ut av uten å bruke ferdigmat, men for meg var det en grei start på veien til en smalere midje.
Den websiden som har hjulpet meg mest på veien har vært Kalorikjell sin side. Her har jeg lært mye om næringsinnhold og blitt litt flinkere til å lage balanserte måltider.
På tross av at jeg selv har gjort en kostholdsendring, blir jeg av og til lei av all matkjemipraten. Litt rart sagt av en som selv kan snakke om mat i det uendelige, men da er praten koblet til nytelse, ikke kjemiske prosesser i kroppen.
Leda og kattenes synes at livet er alt for kort til å spise vond mat!
Det føles som om denne sjargongen sniker seg inn over alt. Jeg lastet ned Helene Turstens siste roman, Den som lurer i mørket, og til å med der driver Irene Huss sin mann med GI mat helt i starten på boka. Boka er forøvrig en spennende kriminalroman, ingen kokebok.
For meg er mat mye mer enn kjemi. Det er gleden over å tilberede et godt måltid, å nyte synet av en vakker rett, å oppleve nye smaker i godt selskap - her kunne jeg ha laget en lang liste ;-)
Selv har jeg vært rimelig overbevist om at det er sammenheng mellom input og output - tilfører du kroppen energi, må du bruke tilsvarende for å ikke gå opp i vekt. Dette er, som mange med meg har erfart, ikke alltid like lett å få til. Etter å ha anskaffet meg et litt for stort alderstillegg, var også jeg klar for å prøve noe nytt.
Jeg startet hos spisdegslank.no og bestilte mat for 14 dager. Det kom pent pakket for fryseren og med en grei bruksanvisning. Maten var grei nok, men ferdigmat er ferdigmat og kan ikke måle seg med et ferskt laget måltid. Det viktigste jeg lærte av dette, var å spise oftere og mindre og å kutte ut fyllmasse som potet, pasta og hvitt brød. Sukker ble også bannlyst. Forøvrig var det deilig å kunne begynne å lage mat igjen jeg hadde ikke skjønt hvor mye jeg hadde savnet nytelsen av å kjenne lukten av ferske grønnsaker når du skjærer i dem.
Dett kunne jeg nok klart å finne ut av uten å bruke ferdigmat, men for meg var det en grei start på veien til en smalere midje.
Den websiden som har hjulpet meg mest på veien har vært Kalorikjell sin side. Her har jeg lært mye om næringsinnhold og blitt litt flinkere til å lage balanserte måltider.
På tross av at jeg selv har gjort en kostholdsendring, blir jeg av og til lei av all matkjemipraten. Litt rart sagt av en som selv kan snakke om mat i det uendelige, men da er praten koblet til nytelse, ikke kjemiske prosesser i kroppen.
Leda og kattenes synes at livet er alt for kort til å spise vond mat!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar